Under finner du en oppsummering av hovedfunnene med kommentarer.

Om LESING finner vi at …

… andelen av befolkningen som leser bøker er stabil – men vi leser litt færre bøker enn før

I årets leserundersøkelse, kommer det frem at 83% av befolkningen leste eller lyttet til en eller flere bøker i løpet av fjoråret. Dette er tilsvarende som for 2017 og 2019. Bokleseren oppgir imidlertid å lese litt færre bøker enn før. 13,2 bøker i 2021, mot 15,4 i 2019.

… ønske om å lese bøker, mer tid til bøker og mer tid pga. pandemien oppgis som viktigste årsaker for å lese mer

Samtidig som folk leser mindre enn før, oppgir likevel 74% av bokleserne i 2021 å ha lest like mange eller flere bøker enn før. De 21% som opplever å ha lest mer enn før oppgir mer ønske om å lese bøker, tid til bøker og mer tid pga. pandemien som viktigste årsaker. De 26% som opplever at de leste mindre, oppgir mer tid til familie og fritid, mer tid til film og serier, og mer mobil-/skjermtid som viktige grunner.

.. vi leser bøker på norsk og hovedsakelig i papirformat

76% av bøkene vi leste i 2021 var på norsk, og 8 av 10 leste vi i papirformat. Samtidig tyder boklesernes tilbakemeldinger på en formatglidning over til det digitale, der særlig strømming av lydbøker har blitt populært. På spørsmål om hvordan bokleserne tror lesevanene vil se ut om noen år frem i tid, oppga de jevnt over at de forventet å benytte seg mer av lydbøker og e-bøker i fremtiden, men at den fysiske boka fortsatt vil være favorittformatet.

.. andelen foreldre som leser for egne barn går noe ned – men flere leser oftere enn før

83 prosent av foreldre med barn under 10 år oppgir å lese for dem. Dette er en svak nedgang fra 86% i 2019. Andel for de som oppgir at de leser for barn ofte / 2-3 ganger i uka eller mer, øker imidlertid fra 50% til 64%.

– Det er bekymringsfullt hvis færre foreldre leser for barna sine. Barn og unge er våre viktigste lesere. Høytlesning er en sentral og  hyggelig vei inn i litteraturen for nye generasjoner lesere. Dette noe av det viktigste vi som foreldre kan bidra med, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.

Om KJØP AV BØKER finner vi at …

… flere oppgir å kjøpe bøker enn før – men det speiles ikke i de faktiske salgstallene

71% av befolkningen sier at de kjøpte minst en bok i 2021, noe som er en økning fra tidligere år. Antallet bøker de oppgir å ha kjøpt er stabilt fra 2021 (9.6 bøker).

– Vi ser en forskjell mellom hva folk sier at de gjør og hva de faktisk gjør. Det faktiske salget av papirbøker har gått noe ned de siste årene. De oppgitte tallene tilsier at bokhandelen skulle ha solgt omtrent det tredobbelte av hva vi gjorde (i overkant av 8 millioner). Men undersøkelsen måler folks egen oppfattelse av kjøp av bøker over tid, og det tegner likevel et optimistisk bilde, sier Schiøtz.

.. 3 av 4 bokkjøp gjøres i en norsk bokhandel

Folk oppgir å ha kjøpt hele 3 av 4 bøker (78 %) i 2021 i en norsk bokhandel – 60 %i fysiske bokhandler og 17 %i norske nettbokhandler.

– Det er gledelig å se at en så stor andel av bokkjøpene våre – 78%! – skjer i norske bokhandler. Til sammenligning kjøpes bare 3,6% på Amazon. Dette handler selvfølgelig dels om fastprisordningen, men også de norske bokhandlenes kombinasjon av gode fysiske og digitale tilbud og tjenester. 

… en stor andel bøker kjøpes som gave

I undersøkelsen ser vi at 37% av bokkjøpene er til noen andre enn kjøperen selv – og at nesten en femtedel av bøkene vi leser er fått eller lånt av venner og familie.

– Vi har en lang tradisjon for å gi bort bøker som gave. Papirbøker som gave er viktig for spredningen av litteratur, og lar seg ikke så enkelt erstatte av strømmetjenester eller biblioteksutlån, sier Schiøtz.

…71 prosent av befolkningen kjøper bøker, men vi kjøper ikke så mange hver

Mens 29% av oss ikke kjøpte bøker i 2021, kjøpte 58% mellom én og 12 bøker i løpet av fjoråret. En liten gruppe på 13% oppgir at de kjøpte over 13 bøker i løpet av året.

… vi er innom bokhandelen ofte, og vet ikke alltid hva vi vil ha

3 av 10 oppgir at de er innom bokhandelen en gang i måneden. 38 prosent av bokkjøperne oppgir at kjøpet av bok kun var delvis planlagt og 15 prosent sier at kjøpet skjedde på impuls.

– Dette understreker betydningen av god tilgjengelighet til bokhandler der folk ferdes. Bokhandelens store styrke er at man både kan finne de bøkene man er på jakt etter og oppdage nye bøker når man er der, sier Schiøtz.

… folk synes 300 kroner er en akseptabel pris for en ny bok, mens pocket og eldre bøker kan ligge på cirka 200 kroner

På spørsmål om hvor mye befolkningen anser som en akseptabel pris for en ny bok, oppgir 19% 400 kroner eller høyere, mens 59% svarer at de er villige til å betale fra 300 kroner og oppover. I snitt oppgis ca 300 kr som akseptabel makspris for en ny bok.

– Bøker har ikke steget mer i pris enn andre varer, snarere tvert imot. Tall Bokhandler- og Forleggerforeningen tidligere har innhentet fra SSBs viser at i perioden 2010-2020 var prisveksten for bøker (10 %) lavere enn reallønnsveksten (12,5%), og vesentlig lavere enn både for brød (24 %) og for andre kulturtjenester (35 %). Det er alltid muligheter for gode kjøp i bokhandelen til ulike priser. Det er lite i undersøkelen som peker på at pris påvirke hvor mye folk leser, det er bare et et mindretall oppgir pris som en årsak til at de leser mindre.

Om STRØMMING AV LYDBØKER finner vi at …

… strømming utfordrer papirboken

27 prosent oppgir å ha tilgang til en strømmetjeneste. Blant disse mener 44 prosent at strømmetjenesten bidrar til at de totalt konsumerer (leser/lytter) til flere bøker enn før, 19 prosent at de konsumerer færre, mens 37 prosent sier de konsumerer til omtrent like mange bøker som før.

– Vi ser at de som svarer at strømming av lydbøker bidrar til totalt økt bokkonsum, i stor grad er de samme personene som allerede leser mye. Det er bra for leseren at bøker er tilgjengelig i mange format og kanaler. Men ideelt skulle vi ønske at strømming var en vei inn i litteraturen for å øke lesingen blant de som leser lite fra før. Det ser vi i mindre grad, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.

– Det har blitt diskutert om lydbøker kannibaliserer papirbøkene, eller øker det totale bokkonsumet. Hvis over halvparten av de som får strømmeabonnementer konsumerer like mange eller færre bøker enn før, må vi kunne anta at strømming går på bekostning av salg av bøker i andre format. Blant annet ser vi en nedgang i salget av spesielt pocketbøker de siste årene, noe som gir dårligere inntjening både for forfatteren og andre aktører i bokbransjen. Dette viser at det er viktig at den nye bokloven ikke åpner for at nye bøker kan tilbys i strømmetjenestene før de har vært tilgjengelig for salg en viss periode i bokhandelen og andre kanaler.

Gjennomføring og metode

Leserundersøkelsen 2022 er gjennomført av Norstat og Perceptor for Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Undersøkelsen måler befolkningens lese- og kjøpsvaner, inkludert hvor mange bøker de leser og kjøper i hvilke formater og kanaler. 2119 personer har besvart undersøkelsen, og data er vektet på kjønn, alder, geografi og utdannelse.

Leserundersøkelsen har blitt gjennomført annethvert år siden 1977, og gjør det mulig å følge trender og utvikling i lesning over tid. Vi gjør oppmerksom på at det gjennom årene har blitt gjort ulike metodiske forbedringer i undersøkelsen. Lesertall er sammenlignbare over tid på totalnivå. Forskjellen i leserundersøkelsen i 2021 er at der det tidligere ble spurt om antall bøker lest på språk, format og kanal uavhengig av antallet man først oppga å ha lest, er faktisk antall bøker fordelt.

Under ser du en grafisk fremstilling av noen av funnene

Og her finner du hele leserundersøkelsen >>